Bufo viridis © Matt Reinbold
Leder september 2015
September 9, 2015 
Leder 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
Når man leser nyheter om verdens tilstand er det lett å miste motet. Mange mennesker, noen av dem kristne, lider, blir forfulgt og ofte også drept i Syria, Nigeria og Afghanistan, for bare å nevne noen områder. Akkurat som for mange andre grupper er det nå også blitt farlig å være kristen i deler av verden. Vi burde derfor ikke bli overrasket over at tusenvis av mennesker hver dag og under ekstreme forhold prøver å komme seg til Europa. Med håp om et trygt og bedre liv for seg selv og sine familier.
Er dette enda en grunn for hvorfor det er viktig at kirken «følger med i tiden»? For hva innebærer det egentlig for oss, å tilhøre en kirke som lever i og etter det kristne budskap?
For mennesker som lever i krig og under forfølgelse, betyr det uendelig mye. For dem betyr det at katolske og andre bistandsorganisasjoner er til stede i solidaritet og nestekjærlighet, der nøden er som størst og hjelpen trengs som mest. At kirkens bistandsorganisasjoner vier sin virksomhet til et langsiktig arbeid med å bygge opp lokalsamfunn på ny, når fred er en mulighet. At det lokalt og internasjonalt jobbes forebyggende, for å styrke freden, støtte vennskap mellom folkegrupper og nasjoner. For flyktninger overalt betyr det at menigheter driver karitativt arbeid i lokalmiljøet. Det betyr at hver og en av oss anerkjenner den andres menneskeverd, uten å spørre om hvem hun er, hva han gjør her og når har du tenkt å dra tilbake der du kom ifra?
Men for at dette skal kunne skje må vi ha en kirke som skaper tillit, som klarer å lytte, og som er opptatt av å se endringer i samfunnet, slik at nye behov kan bli møtt. Som modig og med stor omsorg viser Guds kjærlighet i hverdagen.
Derfor trenger vi en kirke som ønsker dialog og åpenhet, med andre og med «seg selv». Vi kan føle håp, når vi som kirke har pave Frans som i ord og handling ser ut til å søke dialog med de mange i nestekjærlighetens og nådens tegn.
Gjør OVEK det også? Gir vårt fellesskap håp til de som trenger det? Det spørsmålet vil jeg ta med meg, til våre kommende seminar.
Hanneke Ørne Bruce
leder i OVEK
