Leder april 2021
April 15, 2021 
Leder 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
«Den største skandalen i Den katolske kirke siden reformasjonen»
Kjære OVEK-venner!
Idet dette skrives, har vi lagt den stille uke bak oss og gått inn i påskefestuken. Det er tid for glede, og det gir et ekstra løft å vite at vi går mot lysere tider i dobbelt forstand. Samtidig finnes det dype skår i gleden denne påsken. For mange glimrer den snarere ved sitt fravær etter et år med sykdom og død, med sorg og savn og ensomhet. Kanskje har savnet av kirkene vært enda sterkere i år enn i fjor, for selv om vi kan ha lært oss å følge messen digitalt og funnet en viss trøst i det, har følelsen av å delta veket plass for tilskuerrollen. Mange av oss har nok erfart at den «åndelige kommunionen» ikke kan erstatte opplevelsen av å motta sakramentet i fellesskap med våre søstre og brødre.
Underveis har noen kanskje hatt med seg Tomáš Halíks ord i artikkelen «Kristendom i sykdomstider», som ble skrevet i fastetiden i fjor og gjengitt her i høst: «Som prest og teolog tenker jeg grundig over de tomme og stengte kirkene. Jeg ser dem som et tegn fra Gud, og som et varsko. (…) Slik kan det se ut i mesteparten av vår verden om et par år. Er vi da ikke tilstrekkelig advart av utviklingen i mange land der kirkene, klostrene og presteseminarene gradvis tømmes og stenges?»
Allerede i år kan det se ut til å gå troll i Halíks ord. Iallfall ser vi et skrekkens eksempel i Tyskland, der nok en skandale har gitt et ødeleggen- de skår i påskegleden. Som et jærtegn bragte Aftenposten følgende nyhet på selve langfredag:
«En fersk rapport om den katolske kirken i Köln navngir over 200 overgripere. To biskoper har levert oppsigelse. Folk står i kø for å melde seg ut.» Ja, så mange var de at «Kirkens server knelte»! Et ironisk bilde på en virkelighet som overgår enhver fantasi og forstand, en grenseløs klerikal ukultur som ser ut til å ha eksistert overalt og kanskje til alle tider, overgrep som avdekkes lag for lag og ingen ende tar. Artikkelen oppgir flere tall; her nøyer vi oss med summen: «114 000 tyskere er ofre for seksuelle overgrep i den katolske kirken». Et svimlende antall ødelagte liv.
Dertil kommer det helt ubegripelige at kirken fortsatt ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for ugjerningene: «Fortvilelsen hos troende over at den katolske kirken ikke rydder opp har vokst år for år. Eldre menn gråter på TV. De forteller om ødelagte barndommer og liv som ikke ble som håpet. Skuffelsen er stor over at kirken ikke stiller opp for ofrene. I stedet beskytter de sine egne.»
Nettopp dette ble kanskje det største sjokket da overgrepskulturen (hva annet skal man kalle det?) begynte å komme for en dag. Som David Gibson skrev om pave Johannes Paul II i sin artikkel «Den største skandalen» (gjengitt i Nyhetsbrevet 2019):
«[Det lyktes ham] å reise et ugjennomtrengelig byggverk rundt resten av kirken, angivelig for å forsvare den mot en fiendtlig verden og smitten fra sekularisme og moralsk relativisme. Hva den muren imidlertid også beskyttet, var kirkens egen relativisme når det gjaldt de seksuelle overgrepe- ne mot mindreårige, en skandale som i realiteten fikk passere upåtalt gjennom mye av hans tid som pave.» Hvorpå Gibson gjenga følgende kraftsalve fra Mark Silk, religionsprofessor ved Trinity College: «Ironien er selvsagt at all denne unngåelsen av skandale har resultert i den største skandalen i Den katolske kirke siden reformasjonen.»
Som vi vet så altfor godt, er forholdene i Tyskland intet unntak. Tre av fire artikler i dette Nyhetsbrevet bekrefter til overmål (se eget vedlegg) at dette har pågått ogpå tross av pavens tiltak – stadig pågår i den verdensvide kirken. Som Agata Lazor viser i sin kronikk om den nye abortloven i Polen, er den et eklatant eksempel på kirkens maktbruk der den har politisk makt. Og bemerk: Mens den polske kirken har drevet gjennom et grunnlovsfestet abortforbud og samtidig bekjemper enhver idé om likestilling mellom kjønnene, «er også både påtalemyndighetene og kirken selv usedvanlig trege i sin behandling av de utallige saker om pedofili og overgrep i kirken som med jevne mellom- rom kommer for en dag i landet».
Ingebjørg Nesheim – leder i OVEK.
(Foto: Erik Bergersen)
