Pope Francis greets a nun during (CNS photo/Vatican Media )
KVINNELIGE DIAKONER
April 26, 2023 
Nyheter 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
OM ORDINASJON AV KVINNELIGE DIAKONER
Denne artikkelen er hentet fra engelsk Wikipedia, hvor den er del av en større artikkel om ordinasjon av kvinner i Den katolske kirke. Den gjengis her i litt forkortet form.
I motsetning til spørsmålet om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste i Den katolske kirke, blir ordinasjon av kvinner til diakonatet aktivt diskutert av så vel katolske forskere og teologer som av geistlige.
Det finnes historisk belegg for å hevde at kvinner tjente i ordinerte stillinger fra første stund i både Vest- og Østkirken, selv om enkelte forfattere hevder at de ikke gjorde det. Kvinnelige diakoner knyttet til klostre i Østen mottok stolaen som symbol på deres tjeneste ved ordinasjonen, som fant sted innenfor sanktuariet. Det første konsilet i Nikea (325) erklærte at diakonisser i heretiske sekter «mottar ingen håndspåleggelse, slik at de i alle henseender må regnes som legfolk». Det senere konsilet i Khalkedon (451) forordnet: «En kvinne skal ikke motta håndspåleggelse som diakonisse før hun har fylt førti, og da bare etter grundig eksaminasjon.» Roger Gryson hevder at bruken av verbet cheirotonein og av substantivet cheirothesia er en klar indikasjon på at kvinnelige diakoner ble ordinert ved håndspåleggelse. Kvinner sluttet å virke som diakoner i det trettende århundre.
I 1960-årene gjenopplivet Det annet vatikankonsil det permanente diakonatet, og løftet dermed spørsmålet om kvinnelig tilknytning fra å være rent teoretisk til et som kunne få praktiske konsekvenser. Basert på forestillingen om at kvinnelige diakoner mottok og er i stand til å motta ordinasjonens sakrament, er det i moderne tid stadig blitt fremsatt forslag om å ordinere permanente kvinnelige diakoner, som skulle utføre de samme oppgavene som mannlige diakoner og være lik dem i enhver henseende. I 1975 stemte den tyske romersk-katolske bispesynoden i Würzburg for å ordinere kvinnelige diakoner. Troskongregasjonen i Roma ga uttrykk for at den var åpen for tanken, og besluttet i 1977 at muligheten for å ordinere kvinner til diakoner var «et spørsmål som må bli tatt opp i sin fulle bredde gjennom et direkte studium av tekstene, uten forutfattede meninger». Den internasjonale teologiske kommisjonen så på saken i 1990-årene; rapporten den avla i 1997 ble ikke offentliggjort, men en senere rapport ble godkjent for offentliggjørelse av Joseph Ratzinger i 2002. Denne andre, lengre rapporten ga uttrykk for at spørsmålet måtte avgjøres av Magisteriet.
I 2015 gikk den canadiske erkebiskopen Jean-Paul Durocher inn for å gjeninnsette kvinner i diakonatet under bispesynoden om familien. I 2016 opprettet pave Frans en ny kommisjon som skulle studere diakonissenes tjeneste i oldkirken, undersøke deres roller, ritene de deltok i og hvilke formularer som ble brukt for å utnevne dem til diakonisser. «Den pavelige kommisjonen for studiet av kvinners diakonat» besto av tolv eksperter under kardinal Luis Ladaria Ferrers ledelse. De første møtene ble holdt i Roma. I 2018 viste pave Frans til at kommisjonen så langt ikke hadde nådd noen endelige konklusjoner, men at han ikke næret noen frykt for pågående studier. Endelig, i januar 2019, bekreftet to av medlemmene at en rapport var formelt avlagt. I oktober 2019 ba medlemmer av bispesynoden for Amazonas om at kvinner skulle få lederroller i Den katolske kirke. Selv om de ikke gikk så langt som til å be om kvinnelige diakoner, var det også mange biskoper som stemte for (137 for, 30 mot) kvinnelige diakoner.
I februar 2020 så det ut til at pave Frans forkastet muligheten for å ordinere gifte diakoner til prest, og la spørsmålet om kvinnelige diakoner til side inntil videre. 8. april 2020 opprettet han likevel en ny kommisjon med ti medlemmer for å vurdere saken, men i april 2021 hadde den nye kommisjonen ennå ikke trådt sammen. Mange av medlemmene er kjent for å støtte tanken om å gjeninnsette kvinner i det ordinerte diakonatet.
