Konservativt opprør mot paven

October 8, 2017      Nyheter      Torstein Seim      no responses

Tagged with:

Leder i OVEK Hanneke Ørne Bruce uttaler seg den 2. oktober til Vårt Land:

“Det konservative opprøret mot paven har økt i styrke etter at 62 katolske akademikere og teologer forrige helg publiserte et omfattende brev, kalt «Correctio filialis de haeresibus propagatis». Brevet er oversatt til flere språk og ligger tilgjengelig på en egenopprettet nettside.

Skribentene uttrykker bekymringer for at paven inntar kjetterske standpunkter i synet på hvorvidt skilte og gjengiftede kan gå til nattverd. Bakgrunnen er Amoris laetitia (Kjærlighetsbrevet), et såkalt post-synodalt skriv som kom fra Vatikanet i fjor i kjølvannet av kirkemøtene om ekteskap og familie i 2014 og 2015.”

Vårt Land kontaktet teolog Bernt Oftestad som bemerket følgende som en kommentar til brevet;

“En pave kan ikke være en gåtefull sfinx i lærespørsmål”. Om en slik kritikk av pave Frans hadde lederen for OVEK, Hanneke Ørne Bruce, følgende å si i samme artikkel:

” – Om man syns paven låter som en sfinx, syns jeg man lytter dårlig. Frans er klar og direkte i sine fordringer til de troende, og han har fryktelig høye krav om hvordan vi skal oppføre oss mot vår neste. Men han er nok ikke en pave som er så opptatt av de teologiske spissfindighetene, sier Bruce.

Når paven beskyldes for å være uklar, mener hun det skyldes at han ser kompleksiteten i temaene, som i synet på gjengiftedes adgang til nattverden.

– Jeg tolker det som at han har skjønt hvor komplekst ­dette er. På den ene siden er det et teologisk spørsmål, men på den ­andre er det et pastoralt, altså noe som angår den enkelte prest eller biskops møte med den troende. Mange misliker dette fordi de ønsker at kirkens lære skal være sort-hvit, sier Bruce.

– Trenger ikke kirken en leder som er klar og kategorisk i slike spørsmål?

– Nei, tvert om. Livet er ikke som en lovbok, og Frans er opptatt av kompleksiteten i det å faktisk leve ut troen, og hvordan vi kan være troverdige som kristne.

Bruce mener at heller ikke tidligere paver har hatt for vane å svare sine kritikere i offentligheten. Hun tror mye av stridighetene handler om desentralisering av pavemakten, slik at hver ­enkelt biskop kan gjøre sine egne teologiske vurderinger.

– At makten skal delegeres bedre er egentlig ikke noe nytt, men forankret i Det ­andre ­vatikankonsil. I den eldre kirke­historien hadde biskopen mye mer makt. Egentlig er det et ganske nytt fenomen at paven skal ­detalj bestemme alt, mener Bruce.

-Hentet fra Vårt Land, 2.10.2017.

 

Comments are closed.