Åpent brev fra bekymrede katolikker…
November 19, 2024 
Kronikk 
Lars Baumbusch 
no responses
Tagged with:
Åpent brev fra bekymrede katolikker til biskopene våre om deres tilslutning til den felleskristne erklæringen om seksualitet og kjønnsmangfold 12.11.2024
Kirken og kjønn
Mange katolske kristne, blant annet vi i Også vi er kirken (OVEK) hvor noen er fagfolk med bakgrunn i naturvitenskap og molekylærbiologi, er forundret over at våre biskoper har tilsluttet seg den såkalte felleskristne erklæringen om menneskers seksualitet og kjønnsmangfold. I dag har stadig flere katolikker på alle nivåer i kirken rundt om i verden begynt å se på kjønn i Bibelen, tradisjonen, naturen og vitenskapen på nye måter.
Bibelforståelse og teologisk utvikling
Mens kristne i lange tider leste Den hellige skrift på en bokstavelig måte, så har de fleste av oss erkjent at tolkningen av Bibelen gradvis har endret seg etter som vi har fått mer innsikt i virkeligheten. Den katolske kirken forstår ikke Bibelen på bokstavelig vis, men som et historisk dokument som alltid må tolkes i lys av nyere erfaringer og vitenskapelig kunnskap. Skapelsesberetningene er ikke biologiske fagtekster, men de forteller oss ved hjelp av poesi og mytiske fortellinger om Gud, hans skaperverk og hans relasjon til oss mennesker. Vi tror på at Gud skapte verden og menneskene som mann og kvinne med oppdrag å forvalte jorden og utbre menneskeheten, men vi forstår ikke hva kjønn er i biologisk betydning ut fra disse eller andre bibeltekster. Teologi er menneskers forsøk på å forstå Gud og hans relasjon til den verden han har skapt, mens vitenskapen drevet av menneskelig nysgjerrighet og fornuft hjelper oss til etter hvert å forstå stadig mer om hvordan naturen faktisk fungerer.
Det Gud venter av oss, er at vi møter alle mennesker med godhet, respekt og nestekjærlighet. Alt snakk om inkludering og omsorg blir tomme ord når noen av Guds barn blir fratatt å leve i pakt med sin natur fordi noen mener at det er synd og strider mot Guds vilje. Kristne har til ulike tider og i ulike kulturer hatt varierende syn på mange ting. Derfor har pave Frans nå i vår høypolariserte tid stadig minnet oss om at for kristne samfunn og kirker er enhet ikke en enhet i enighet, men en enhet i mangfold. Ulike syn på kjønnsmangfold kan derfor ikke oppfattes som noen trussel mot kristen enhet. Derimot må vi akseptere at vår oppfatning om ting må justeres eller endres i takt med økt kunnskap. Det kan ta litt tid, og det kan føles smertefullt, men så lenge vi ser stykkevis og delt som Paulus sier, så vil utvikling og endring alltid være et kjennetegn ved kirken helt fram til Gudsrikets endelige komme.
Pave Frans ber oss om at vi må møte folks situasjon med barmhjertighet, og at kirken skal være et sted for inkludering, ikke fordømmelse. Selv om kirken opprettholder at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne, har det vært økt bevissthet om behovet for pastoral støtte til LHBTQ+ personer. Pave Frans har uttrykt støtte til sivile partnerskap som kan gi mennesker nødvendige sivile rettigheter uten å bryte med tradisjonell lære, og han oppmuntrer til en barmhjertig og inkluderende lesning av skriften. Han støtter varmt den viktige amerikanske katolske bevegelsen OUTREACH som arbeider for bedre forhold for LHBTQ+ folket i kirken. Han har også i det siste hatt møter med intersex- og transpersoner som har delt sine erfaringer med ham. I sluttdokumentet fra årets bispesynode blir begrepet identitet for første gang brukt i forhold som angår transpersoner i et offentlig kirkelig dokument. Tidligere kunne man ikke en gang benytte begrepet LHBTQ+ fordi deler av kirken ikke aksepterte eksistensen av disse fenomenene.
Den felleskristne erklæringen avviser at transpersoner finnes. De som definerer seg som transpersoner blir redusert til mennesker som bare lever ut fra menneskelige subjektive følelser. Erklæringen sier også at barn i skolen blir oppfordret til å velge seg det kjønnet de ønsker. Vi sier i stedet at barn må få lov til å være den de faktisk er. Vitenskap og fornuft er gaver fra Gud som kan hjelpe oss å forstå skaperverket bedre.
Biologi og kjønnsmangfold
Ikke misbruk den komplekse biologien for å dra noen forenklede konklusjoner! Å benytte biologien selektivt for å støtte noen synspunkter, mens man samtidig ignorerer naturvitenskapen i andre sammenhenger (seksualitet, familiemodeller eller befruktning og abort), er både feil, inkonsekvent og misvisende. I naturvitenskapen finnes det ikke dogmer, her gjelder bare sannheter inntil det motsatte er bevist.
Spesielt rundt kjønnsdifferensiering finnes mange myter, inkludert at den normalt bestemmes av X og Y kromosomer, at den er kontrollert av bare én hovedbryter eller at den er uunngåelig. Derfor oppfatter aktuell biologisk forskning kjønn mer som et prinsipp, spektrum eller en egenskap som det finnes mange forskjellige varianter (XY/XX, ZZ/ZW eller andre) og overganger av former av i naturen. Mange kjente og ukjente gener, faktorer og stimulerende eller undertrykkende hormonelle miljøer er involvert i mangfoldige utviklingsprosesser som fører til kjønnsutvikling hos mennesker. De fleste av de rundt 1000 genene på X er ikke en gang involvert i kjønns-relaterte egenskaper, og på Y er det bare 42 unike gener, så genetisk sett, er vi alle sammensatte. Cellene i organet som er utgangspunktet for kimceller (gonader) er udifferensiert fram til cirka uke sju i svangerskapet. Forstyrrelser i de nevnte utviklingskomponentene danner utallige variasjoner i det menneskelige kjønnet, og derfor kan intersex personer med uvanlige kromosomtyper (XO, XXY eller XXXX) ha en blanding av mannlige og kvinnelige trekk, noe som ikke passer inn i den ellers kjente binære modellen.
Nyere forskning viser at forskjeller i hjernestruktur hos transpersoner er nærmere den de lever enn det de ble tildelt ved fødselen. Videre er det nå bevist at unge som uttrykker sitt egentlige kjønn og får aksept og støtte, har bedre psykisk helse og lavere risiko for depresjon og selvmord og dermed positive effekter på mental helse og trivsel. I biologien klarer vi ikke å fatte den rikdommen, som Gud har skapt i naturen, inkludert alle former og fasetter som finnes i vår kjønnsidentitet og seksualitet. Som kirke burde vi slutte å forminske Hans skaperverk ved å redusere det til bare to former.
Praksis
Vi i OVEK har lyttet til transpersoner som har delt sine smertefulle historier blant annet på vårt høstseminar i 2023 om ekskludering og utestenging i Den katolske kirken. Ut fra deres vitnesbyrd mener vi at det er behov for forandring i kirken vår. Jesus viste kjærlighet, tilgivelse og inkludering overfor alle, og kirken må følge i hans spor. Seksualitet er en viktig del av mennesket og må ses i forhold til samtidens kunnskap om naturen og dens kulturelle praksiser. Vi må akseptere at mennesker tenker og forstår ulikt. Konsekvensen av en slik tekst som felleserklæringen, vil etter vårt syn bli at både LHBTQ+ personer og mange andre både i og utenfor kirken føler seg frastøtt og utestengt fra et fellesskap. Dermed skyver kirken selv aktivt vekk både sine egne medlemmer og personer som gjerne vil nærme seg kirken og trenger den.
Den katolske kirken støtter religionsfrihet, samvittighetsfrihet og ytringsfrihet, men dette krever også respekt for andres rett til tolkning og valg. En mer positiv holdning fra kirken når det gjelder seksualitet og mangfold vil styrke en bekreftende og inkluderende tilnærming til Guds skaperverk. Pave Frans oppfordrer til en inkluderende holdning som støtter alle medlemmer, uansett deres personlige livsvalg og identitet. Vi slutter oss til de ordene av Jesus som paven i 2015 understreket i talen ved verdenssynoden om ekteskap og familie: Lover og regler er skapt for mennesket – ikke omvendt.
Med vennlig hilsen,
Lars O. Baumbusch (Prof. Dr. scient.; molekylærbiolog, seniorforsker ved pediatrisk forskningsinstitutt, Rikshospitalet og professor II ved institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, Høgskolen i Østfold) leder for OVEK, samt styret Mari Ann Berg, Ingebjørg Nesheim, Grete Refsum og Anne Helene Utgaard.
