LEDER, JANUAR 2019
January 13, 2019 
Leder 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
I juni 2015 skrev jeg som ny leder for OVEK følgende:
«En av dem som hjalp oss å la dialogen vokse, var erkebiskop Oscar Romero (1917-1980) fra El Salvador. Han viste oss med sitt eksempel at Kirken fortsatt viser veien. Kirken er fortsatt for alle, også de fattige. De har også krav på rettferdighet, rett til å leve fritt, uten undertrykkelse, vold og overgrep. At erkebiskop Romero nå er saligkåret av Kirken, 35 år etter sin martyrdød, må være et håpets tegn. For oss, som er levende steiner i Kirkens byggverk. Han er en helgen for vår tid».
Den 14.oktober 2018 ble så endelig erkebiskop Oscar Romero helgenkåret av Den katolske kirke. Dette hadde ikke skjedd hvis ikke pave Frans hadde åpnet muligheten for at denne viktig hendelse skulle kunne skje. Slik er det – den Hellige Ånd virker gjennom oss mennesker. Hvilket betyr at det også er vi mennesker som kan prøve å hindre at Guds vilje kan skje. Men denne gang, med god hjelp fra pave Frans, fikk folket i El Salvador sin helgen offisielt godkjent.
Man kan selvfølgelig spørre seg om Kirken egentlig trenger enda en helgen? Man kan spørre om det med så mange helgenkåringer hvert år fort vil kunne gå «inflasjon» i betydningen for den enkelte katolikk rundt om i verden, ved hver enkelt helgenkåring.
Den hellige erkebiskop Romero har likevel en helt spesiell og grunnleggende kraft for mange mennesker over flere kontinenter, så mange at det er grunn til å anta at det bare er få som kan si seg helt uberørt av Romeros liv og virke. Romero talte i en av sine siste prekener før han ble drept om håpet. Håpet som ikke bare må handle om en abstrakt rettferd, men mye mer et håp om «kommunion». Når vi dypt erfarer hvordan vår lidelse, det vil si vårt liv, er rotfestet i en bevissthet i vårt menneskelige fellesskap. Bare slik kan håpet bli grenseoverskridende, og kan føre til en grunnleggende endring av vårt samfunn. Ingen lider eller er undertrykt alene. Alle blir implisert, alle blir mindre når en annen lider, blir diskriminert, undertrykkes. Samtidig som vi alle blir større ved å dele og bære sammen. Det betyr å anerkjenne at ikke noe menneskes smerte er avgrenset til det enkelte individ, uten betydning for meg selv, for oss som menneskelighet og som Guds folk på vandring. Erkebiskop Romero kan på den måte være en veiviser for Kirken, både prestehierarkiet og det troende fellesskapet, når vi skal ivareta og håndtere de kriser som ryster Kirken i dag. Selv vet jeg at min trofasthet, både til kirken som organisasjon og som et genuint fellesskap i Gud, ville vært svakere uten Romero som forbilde og veiviser. Romero virket i en tid da mange av hans nærmeste kolleger aktivt og åpent støttet de undertrykkende lederne og styresmaktene i El Salvador og andre land i Latin-Amerika. På tross av dette tvilte han ikke på Kirkens troverdighet og oppdrag. Han så de fattiges fellesskap, de troendes kamp og Jesus budskap til oss alle. For ham var dette selve Kirken. Ikke biskopenes higen etter den styrende maktens gode vilje og anerkjennelse. I dag vil det være «den blinde kirken», den som bagatelliserer og dekker til overgrep og misbruk, kan overdøve og overvelde oss. Med Romero som ledsager kan vi få syn på den sanne Kirken.
OVEKS vårseminar vil bli et felles seminar med det Katolsk-ortodokse Kirkeakademiet, som er et dialogforum for katolikker og ortodokse her i Norge. Seminaret vil ta opp spørsmålet om hvordan vi kan fortsette å være trofaste det kirkesamfunn vi tilhører i gode, men også onde dager, slike dager mange erfarer i dag i Den katolske kirke. Dessuten sammenfaller dette med at det høsten 2018 har utviklet seg en større uenighet rundt hvilken grad av selvstendighet den ortodokse kirke i Ukraina kan tillates å ha i forhold til patriarken i Moskva. Dette har ført til at et skisma har oppstått mellom de ortodokse kirker tilknyttet Moskva og de tilknyttet patriarken i Konstantinopel. Sannsynligvis vil dette også få innvirkning på de ortodokses samarbeid i Norge, og kanskje også med deres kontakt med oss katolikker etter hvert? Seminaret den 30. mars vil av den grunn gi innblikk i andre varianter av «onde dager» enn dem vi erfarer i vår egen kirke i dag.
Hanneke Ø
