Gjenoppdag kristendommen!
April 27, 2018 
Kronikk 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
En kronikk av Grete Refsum.
Biskop i Den norske kirke, Per Arne Dahl, spør i en kronikk i Aftenposten om påsken som kristen høytid er relevant i 2018.[i] Han åpner med å konstatere:
«Påsken som kristen høytid er for mange irrelevant. De opplever at deres påskefeiring i byen, på fjellet eller ved sjøen fungerer aldeles utmerket uten Jesus.»
Som leser tenker jeg at dette var en riktig observasjon og venter i spenning på hvordan teksten vil aktualisere påskebudskapet. Det gjør den ved gradvis å innføre begrepene skyld, soning og frelse. Dahl skriver:
«Kanskje er det dette vi strever med; forsoningens gåte. At det å være menneske også er å være skyldig. At skyld krever oppgjør, og at Frelseren er død for alle».
Han fortsetter:
«Påsken er derfor mulighetenes høytid der vi kan ta et oppgjør med våre egne mislykkede forsøk på å frelse oss selv, og isteden vende oss mot Guds initiativ og hva det kostet Ham å komme oss i møte».
Tittelen på kronikken er: «Påsken uten Jesus – har vi prester sviktet?» og mitt svar etter å ha lest meg ferdig, blir dessverre et rungende: «Ja!» Jeg er hjemme i påsken for å følge påskeliturgien, det er derfor jeg leser avisen. Men disse ordene og denne teologiske forståelsen kjennes som et svik. Når dette er påskebudskapet i landets største avis i 2018, er det ikke til å undres over at folk drar på hytta.
Progressiv kristendom
Heldigvis kan påskebudskapet forstås på andre måter. Marcus J. Borg (1942-2015), tidligere bibel- og Jesus-forsker, har skrevet boken Gjenoppdag kristendommen.[ii] Borg regnes som en av de ledende teologene innen progressiv kristendom. Progressiv kristendom er en bevegelse som ønsker å reformere kristen tro slik at den korresponderer til vår tids sekulære virkelighetsforståelse. Selve begrepet religion forståes i denne sammenhengen ut fra sin latinske rot religare, å binde eller knytte sammen. Teolog Marianne Borg viderefører sin manns arbeid og forklarer religion som: our efforts to bind or tie together some kind of congruent, hopeful, tolerable narrative or framework to help us make sense of the varied experiences of human life. Hun utdyper det:
From the beginning, we [humans] have tried to bind or tie together a story to live by and die by. These stories are archetypal. And they are brilliant. Brilliant human constructions that reveal our longings, hopes, and fears. They show off our ingenuity and artistic flourish. They display our richness of self- expression and our capacity for compassion and empathy and longing for justice.[iii]
Progressiv kristendom aksentuerer sannheten i Jesu lære og vektlegger spesielt det dobbelte kjærlighetsbudet (Matteus 22, 37-40):
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
Himmel og helvete-rammeverket
Gjenoppdag kristendommen er en lettlest bok skrevet til lekfolk, oppdelt i 24 kapitler som hver kunne vært en preken.[iv] Borg innleder med å si at det kristne vokabularet som brukes i dag er «fullstendig misforstått» i forhold til sin opprinnelige betydning. Årsaken til dette skyldes to ting: 1) et fortolkningsrammeverk som Borg kaller himmel og helvete-kristendom, som deles av både protestanter og katolikker, og en bokstavelig tolkning av språket.
Kjernen i kristendommens himmel og helvete-rammeverk er at menneskene har vært slemme og syndet mot Gud, derfor fortjener de straff og evig pine i helvete. Gud sender sin sønn Jesus og lar ham dø på et kors for oss. Tror vi på dette, får vi tilgivelse, opptas i himmelen og slipper helvetet. Fire elementer er sentrale i denne fremstillingen: det hinsidige, synd og tilgivelse, at Jesus døde for våre synder, og tro. Ut fra disse elementene tolkes det videre slik at frelse viser til et liv etter døden, til tross for at ordet sjelden handler om livet etter døden i Bibelen, men derimot om transformasjon i livet. Frelst betyr videre at vi er frelst fra synd, til tross for at å bli frelst opprinnelig ikke hadde noe med skyld eller synd å gjøre, det betø å bli satt fri fra slaveri eller fangenskap. Borg ramser opp: Frelseren er synonymt med Jesus. Offer viser til Jesu død som sonoffer for skyld. Gud har fått menneskeliknende trekk og er både dømmende, straffende og kjærlig. Hele denne ordbruken er i følge Borg ikke slik ordene brukes i Bibelen. Det gjelder også begrepet tro som i dag er blitt ensbetydende med å fastholde et sett trosutsagn som sanne. I Bibelen og før-moderne kristendom handlet tro om engasjement, lojalitet og troskap til den Gud vi kjenner gjennom Jesus. Borg foreslår at å tro kan forstås synonymt med det å elske. Til tross for at millioner av mennesker lever godt med en kristendomsforståelse innenfor dette himmel og helvete-rammeverket, mener Borg det for langt flere, er som et sort hull som suger meningen ut av det kristne språket, forandrer og forvrenger det.
Bokstavtro bibellesning
Det andre problemet med kristent språk i dag er en bokstavtro bibellesning. Ser en bort fra de mest absolutte fundamentalistene som regner hvert ord i Bibelen for sant, preges allikevel nåtidig kristen tenkning av det Borg kaller en myk bokstavtroskap. I følge ham oppsto tanken om Bibelens ufeilbarlighet i andre halvdel av 1600-tallet blant protestantiske teologer, som en reaksjon på opplysningstiden. Når skriften alene – Sola Scriptura – var veien til frelse for Luther og hans teologer, ble dette ført videre til ufeilbarlighet 100 år senere, en tanke som Luther langt fra ville ha tilsluttet seg. Deretter befestet ideen seg utover på 1800-tallet.
Alternativet til en bokstavtro bibelfortolkning er en historisk-metaforisk tilnærming. Historisk i denne sammenhengen betyr å sette tekstene i sin historiske kontekst. Noen vil kalle dette en relativisering av teksten, det kan det sies å være, men da i betydningen relatert til sin historiske samtid. Og metaforisk medfører ikke en innsnevring, men tvert imot en utvidelse av teksten. Jesu lignelser er billedlige fortellinger som skal gi tilhørerne forståelse av et viktig poeng, de er ment å peke utover seg selv, og er dermed symbolske. Den metaforiske lesemåten søker å forstå meningen, budskapet, i en tekst. Slik frigjør Borg det kristne språket og åpner et tolkningsrom for alle de som ikke kan tilslutte seg det mer og mindre bokstavtro paradigmet som er fremherskende i dagens kristendom – protestantisk såvel som katolsk.
Grete Refsum,
Styremedlem i OVEK
[i] Per Arne Dahl. «Påsken uten Jesus – har vi prester sviktet?» https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/8w7a72/Pasken-uten-Jesus—har-vi-prester-sviktet–Per-Arne-Dahl
[ii] Marcus J. Borg: Gjenoppdag kristendommen. Kom forlag, 2017. Oversatt av sokneprest i Sagene menighet Knut Rygh, fra originalen Speaking Christian. Why Christian Words Have Lost Their Meaning and Power – And How They Can Be Restored. Harper One 2011.
[iii] Marianne Borg har i 18 år vært prest i Trinity Episcopal Cathedral i Portland. Etter sin manns død har hun etablert en foundation til videreføring av hans arbeid, se: <https://marcusjborg.org>.
[iv] Kom forlag, 2017. Oversatt av sokneprest i Sagene menighet Knut Rygh, fra originalen
Speaking Christian. Why Christian Words Have Lost Their Meaning and Power – And How They Can Be Restored. Harper One 2011.
