Bufo viridis © Matt Reinbold
Laudatio Si- et tilbakeblikk
May 8, 2017 Kronikk Torstein Seim no responses
Tagged with:Brevet som satte klimaet i bevegelse – et tilbakeblikk på «Laudatio Si»
Av Terje Osmundsen, visepresident i solenergiselskapet Scatec Solar, og styreformann i Caritas Norge.
«Ta godt vare på skaperverket. Mennesker kan iblant tilgi, men naturen gjør det aldri. Om vi ikke tar vare på miljøet, finnes det ingen annen utvei. Hvis vi ikke nå treffer tiltak for å beskytte Skaperverket, vil Skaperverket i tiltakende grad skade Menneskeheten. Våre politiske ledere har en moralsk forpliktelse til å bli enige om tiltak for stagge klimaendringer og beskytte miljøet.»
Laudatio Si var utvilsomt verdens viktigste publikasjon i 2015. Med sitt lærebrev og engasjement spilte Pave Frans en avgjørende rolle for å sette ordskiftet om klima og bærekraft inn i den moralske rammen den hører hjemme, på en måte som troende og ikke-troende over hele verden kan forholde seg til uavhengig av politisk ståsted og detaljkunnskap om temaet. I en tid der de etablerte elitene mister oppslutning, er det spesielt viktig at Pave Frans – som på kort tid har oppnådd en ruvende troverdighet i store deler av verden- kastet seg inn i den kontroversielle men livsviktige kampen for en bærekraftig utvikling.
Encyklikaen, som ble offentliggjort i mai 2015, rettet seg ikke bare mot verdens 1,2 milliarder katolikker, hvorav 5000 biskoper, 400 000 prester og millioner av legfolk og frivillige i katolikkenes bevegelse. Målgruppen er alle troende og ikke-troende. Den ble oversatt til over hundre språk, spredt gjennom utallige kanaler og fora og ledet til en serie med taler og politisk møter frem til Paris-toppmøtet i desember samme år.
Pavens tilnærming var å fremheve samspillet mellom menneskene og naturen, og ikke fokusere kun på naturen i seg selv. Francis I er overbevist om at en natur i ulage vil lede til et samfunn i ulage. Skal veksten bli bærekraftig og inkluderende, må dagens fokus på BNP-relatert vekst erstattes med en ny og utvidet definisjon av vekst som tar hensyn til endringer i naturressursgrunnlaget og inkluderer ulikhet innenfor og mellom land. I den forbindelse understreket Paven at energiforsyningen må bli mer ressurseffektiv og langt mindre avhengig av kull, olje og gass, en påpekning som vil bli oppfattet som kontroversiell i mange politiske miljøer.
Laudatio Si er en kraftig appell til hver enkelt av oss om å handle, før det er for sent. Under opptakten til COP 21 ble encyklikaen en «marsjordre» for bevegelsen GCCM, Global Catholic Climate Movement, der også Caritas Norge er medlem. Pave Frans ga grasrotbevegelsen sin aktive støtte. I desember kunne GCCM overlevere en appell med 900 000 underskrifter til President Hollande og FNs «klimasjef» Christina Figueres under klimatoppmøtet. Dette katolske nettverket var en av meste innflytelsesrike globale NGO-ene som var aktivt tilstede under forhandlingene. Deres viktigste seier var gjennomslaget for at målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader ble tatt inn i avtaleteksten. At Pave Frans så aktivt og tydelig støttet 1,5 graders målet, var trolig utslagsgivende for at flertallet av landene støttet dette.
Selv opplevde jeg et annet eksempel på kraften som er utløst av Laudatio Si. På et seminar under klimatoppmøtet om oljeselskapenes utvinning ved hjelp av såkalt «fracking», siterte flere av innlederne fra Laudito Si for å begrunne sin motstand mot denne miljøfiendtlige metoden. Det ble til og med vist bilder fra lokale motstandsgrupper som ble tauet inn i politibiler mens de leste høyt fra Pavebrevet! Dagen etter fulgte jeg en debatt mellom ministre og industriledere om hva den nye klimaavtalen burde inneholde. Minst to ministre og en av industrilederne viste til Pave Frans lærebrev som en begrunnelse for sine forslag til en mer ambisiøs klimaavtale.
Det er viktig å lese og drøfte Laudatio Si, av flere grunner. En av dem er at Paven evner å sette klima – og miljøutfordringene inn i en «en helhetlig økologi» som spinger ut av menneskenes særlige ansvar for å ta vare på Skaperverket. Francis I, som selv er utdannet kjemiker og har konsultert et stort antall ledende vitenskapsmenn og –kvinner i arbeidet, dokumenterer overbevisende hvordan menneskenes handlinger påvirker klimaet, vannet, det biologiske mangfoldet og matproduksjonen, blant annet. En annen grunn er at Laudatio Si så tydelig slår fast at de fattige, som selv ikke har bidratt i nevneverdig grad til oppvarmingen, er de første som blir rammet av klimaendringer.
‘En tidligere versjon av denne teksten stod på trykk i St.Olav i februar 2016’