Sosialkritisk sprengstoff i NT
October 26, 2016 
Kronikk 
Torstein Seim 
no responses
Tagged with:
Sosialkritisk sprengstoff i det kristne budskap
Pål Kolstø
I forrige OVEK-kronikk skrev Hans Fredrik Dahl tankevekkende om forholdet mellom kristendom og marxisme. Han mente at det er store likheter mellom hvordan kristne og sosialister opplever verden, og mellom klassetilhørighet og tilhørighet til Guds folk. Dahl konsentrerte seg i hovedsak om strukturelle likheter mellom den kristne og den marxistiske fellesskapstenkningen; jeg vil gå lenger og påpeke klare innholdsmessige likheter i budskapene.
I det miljøet jeg vokste opp, var det å være kristen så å si en del av det å være borgerlig. Jeg registrerte at det i Bergen, der jeg bodde, var det en sokneprest, Olav Totland i Nykirken, som ikke bare tilhørte Arbeiderpartiet, men også representerte det på Stortinget. Vel, han kunne avskrives som unntaket som bekreftet regelen. De kristne hadde sitt eget parti, KrF og det tilhørte klart den borgelige leir.
Men på 1970-tallet fikk vi den sosialetiske vekkelsen, og noen unge raddiser i kirken (ikke jeg) begynte å kalle seg ’kristensosialister’, det lød omtrent som ’varm is’. Deres måte å lese Bibelen var helt annerledes: De fant ikke bare et sterkt sosialt engasjement i Jesu budskap, et forsvar for de fattige og undertrykte, men også et kall til opprør mot undertrykkerne. Var dette noe de leste inn i Det nye testamentet snarere enn ut av det?
Etter hvert kom jeg til at så snart jeg tok av meg de tradisjonelle ’åndelige’ lesebrillene, viste det seg at svært mange skriftsteder inneholdt mye sosialkritisk sprengstoff. Tidligere Stavanger-biskop Ernst Baasland (med doktorgrad i nytestamentlig teologi) uttalte en gang det finnes knapt noe tema Jesus snakker så mye om som penger og pengenes skadelige innflytelse. Vi kan bare tenke på lignelsen om den rike bonden som samlet seg så store avlinger at han måtte bygge flere låver. Jesu kalte ham en dåre og sa ’Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer’, i stedet skal vi samle oss skatter i himmelen. Tradisjonelt har dette vært utlagt som at så lenge vi har gudsforholdet på det tørre, er fulle lader bare en velsignelse. Men hva da med mannen som fikk beskjed om å ”Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Vel, ble vi forklart, Jesus som kjenner hjerter og nyrer, visste at for dette enkeltmennesket var det pengene som holdt ham borte fra Gud, men dette ordet gjelder ikke alle, dvs. ikke oss. Det samme med Sakkeus: det var vel bare fordi han hadde tatt penger urettmessig fra noen at han skulle gi dem tilbake? Og han ga jo ikke vekk alt….?
Men hva med fortellingen om den rike mann og Lasarus? For ikke å snakke om Jesu krasse ord i Matteus 24 om dommedag, da menneskene skal skilles som bukkene og fårene og bare noen kommer til himmelen. Vanligvis har dette skriftstedet vært brukt som ’bevis’ for at helvete eksisterer, et sted hvor det er ild og tenners gnissel. Men, selvsagt, det Jesus vil få frem at de som er hans disipler, det er de som gir mat til de sultne og klær til dem som fryser.
Slik kunne jeg fortsatt å hente frem skriftsted etter skriftsted mens andre kunne hente frem andre: sa ikke Jesus at hans rike ikke er av denne verden? Altså er det viktigste at vi hjelper menneskene å komme til himmelen, ikke hvordan de har det på jorden?
Jeg innser at så godt som alle de ’sosialetiske’ skriftstedene kan gis en tilforlatelig ’åndelig’ tolkning. Påstanden om at ’Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik mann å komme inn i Guds rike’ må åpenbart forstås om billedspråk og skal ikke tas bokstavlig, dessuten la jo Jesus til at ’intet er umulig for Gud’, takk og pris…
Men kanskje karikerer jeg. Det er vel ingen som benekter at vi som kristne har en forpliktelse til å hjelpe de fattige, forskjellen er vel snarere at en ’borgerlig’ lesning av Bibelen vil overlate hjelpen til den enkelte troende, det man kalte ’almissen’, mens en ’kristensosialistisk ’lesning vil mene at vi må gjøre noe med de urettferdige samfunnsstrukturene: vår oppgave som kristne er ikke bare å lindre nød og fattigdom, men å arbeide for å endre de maktforholdene som gjør at noen sitter med makten og rikdommen mens andre nederst ved bordet må tigge nådens brød?
Da noen katolikker i Latin-Amerika svarte ja til dette spørsmålet på 1970-tallet, vokste Frigjøringsteologien frem. Disse teologene mente de trengte et analyseredskap til å avdekke ’synden i strukturene’ og da de ikke fant det i den tradisjonelle forkynnelsen, søkte de til marxismen. I dag har ikke marxismen samme status som fruktbar samfunnsanalyse som det hadde den gang, men problemstillingene er etter mitt syn like aktuelle nå som da, ikke minst for kristne som vil forholde seg til Jesu sterke sosialkritiske forkynnelse.
Katolikker leser kanskje ikke like mye i Bibelen som protestanter, men noen bibelversene har vi trykket til vårt bryst og gjentar bokstavlig talt daglig i våre kirker og lønnkamre. Et av de aller kjæreste skriftstedene for en katolikk er Marias lovsang. Hvis du lurer på om det er noe strukturkritisk sprengstoff her, svarer jeg: ’din dåre: har du ikke merket deg ordene ”Herskere styrter han ned fra tronen, men de ydmyke opphøyer han. ..” ?
