Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet er nå nedlagt. Alle tidligere utgaver kan finnes i arkivet.
Les arkivet...

Medlemsskap

For medlemsskap
send epost til
medlemsservice
(a)ogsavierkirken.no

Velkommen, pave Frans!

March 16, 2013      Internasjonalt, Nyheter      Torstein Seim      no responses

Tagged with:



Den nye pave Frans er både politisk og teologisk konservativ. Likevel er det grunn til å håpe på fornyelse i Den katolske kirke under hans ledelse.

Her følger en artikkel om den nye paven som Anne Helene Utgaard skrev på oppfordring fra tankesmia Kristen og progressiv,  se kristenogprogressiv.no

Anne Helene Utgaard er redaktør av Nyhetsbladet vårt, tidligere leder i OVEK.

 

For meg klinger navnet, pave Frans, så vakkert. Frans av Assisi var min ungdoms helt og store kjærlighet. Jeg leste alt jeg kom over om ham. Senere har jeg betraktet ham som min venn. Han var både ydmyk og bestemt, både et følelsesmenneske og en tenker, og han hadde så tydelig Jesus og hans liv som modell for sitt eget. Han elsket Gud over alle ting og sin neste som seg selv. Tenk å få en pave som har Frans som modell!

Men vi visste jo ingen ting om ham!

Førsteinntrykket av paven var godt. Han sto der i all enkelhet og ydmykhet og med et tydelig nærvær. Ingen triumfalistisk pomp og prakt. Hans enkle ord og hans smil innga håp om en ny kirkelig kultur. Men vi visste jo ingen ting om ham! Hvem er han? Hva står han for?

Jeg har forsøkt å finne ut noe og bringer videre mine inntrykk etter en kort reise gjennom ulike dokumenter jeg har funnet. Det betyr at jeg må ta forbehold om eventuelle feil eller misoppfatninger.

Liv og lære
Først av alt: Den tidligere biskop Bergoglio lever som han lærer: enkelt, uten privat sjåfør og kokk, og han flyttet ut av biskopspalasset og bosatte seg i en leilighet. For oss som synes det er viktig å bygge ned den monarkiske renessanse- prakten som har preget kirken, er dette gode nyheter. Vi tror at det å leve enkelt, både som kirke og som enkelttroende, er en del av forkynnelsen av det gode budskap om frigjøring i Kristus.

Samtidig har Bergoglio i sitt arbeid prioritert arbeidet for og med de fattige, de underpriviligerte og marginaliserte. Her har han mer enn mange i hierarkiet fulgt evangeliet og impulsene fra Det annet vatikankonsil. På den latinamerikanske bispekonferansen i 2007 sa han at «den urettferdige fordelingen av goder fortsetter og den skaper en situasjon med sosial synd som skriker mot himmelen og begrenser mulighetene for et rikere liv for så mange av våre brødre.»

Selv om Bergoglio tilhører den politiske høyresiden har han alltid talt rettferdighetens og de fattiges sak.

Politisk og teologisk konservativ
Kirken i Argentina har tradisjonelt hatt stor makt og innflytelse i samfunnet. Den er blitt tungt kritisert for sin støtte til militærjuntaen som blant annet førte til at tusenvis av mennesker ble drept eller forsvant. Mange progressive og opposisjonelle prester forlot sine menigheter under juntaen og startet basemenigheter i stedet.

Selv om Bergoglio tilhører den politiske høyresiden har han alltid talt rettferdighetens og de fattiges sak. Det vil vise seg om han hovedsakelig har tenkt i barmhjertighets kategorier, eller om han også har gått inn for strukturelle endringer i samfunnet. De som har gjort det i Sør-Amerika har ofte blitt kalt kommunister eller marxister.

Han er også tett tilknyttet den innflytelsesrike konservative bevegelsen Communione e Liberazione

På det teologiske området blir Bergoglio omtalt som konservativ. Noe annet er heller ikke å vente. Han er utnevnt til biskop og kardinal av de to foregående pavene. Han er også tett tilknyttet den innflytelsesrike konservative bevegelsen Communione e Liberazione som blant annet står for en anti-pluralistisk holdning innad i kirken og for et tett forhold mellom kirke og stat.

Den nye pavens hjemland
Argentina var tidligere et nesten rent katolsk land, mer enn 90 % var katolikker. I dag sier man i stedet at ca 90 % av befolkningen tilhører en kristen kirke eller menighet. Det er uklart hvor mange som er blitt evangeliske fortrinnsvis av pentekostal tapning, men det later til å være mange. En kan komme over statistikk hvor det heter at 90 % av befolkningen er katolsk og 55 % er protestantisk! Det er uttrykk for at det ikke går an å melde seg ut av Den katolske kirke. Selv om du går over til en pinsemenighet, er du fortsatt formelt og statistisk katolikk! Og kirken har fortsatt stor innflytelse i landet. Likevel er både abort, homofilt ekteskap og adgang til prevensjonsmidler blitt tillat. Bergoglio gikk kraftig ut mot dette og har brukt til dels særlig sterke ord.

Da hjelper det ikke å pøse på med katekisme!

Samtidig har han i motsetning til andre konservative prester og biskoper forsvart barns rett til å bli døpt selv om de er født utenfor ekteskap. Her viser han evne og vilje til pastoral omsorg for de troende, og det er noe kirken trenger i disse tider.

Kirkens lære og katolske kristnes samvittighet
Reformkatolikker som venter på endringer i kirken når det gjelder for eksempel like rettigheter for homofile, rett til å benytte prevensjonsmidler, kvinnelige prester med mer, kommer neppe til å få sine håp oppfylt med denne paven. Når det gjelder moralske spørsmål som har med seksualitet, ekteskap og kvinnesyn å gjøre, vil vi måtte fortsette å leve med den litt bisarre situasjonen at kirkens ledende menn prøver å opprettholde én moral mens det store flertall av katolske kristne lever etter sin samvittighet, det vil si slik de ut fra sin tro og den aktuelle situasjon ser det er best for dem selv og deres nærmeste. Det viktigste moralske krav i den katolske tradisjon er kravet om at du skal elske Gud over alle ting og din neste som deg selv, og at du skal følge din samvittighet, også når det strir mot kirkens offisielle lære.

Men det er ikke noen lykkelig situasjon at kirken mister sin moralske troverdighet og kraft slik den har gjort på disse områdene. Verst er det kanskje at den mister relevans i det moderne samfunn. Da hjelper det ikke å pøse på med katekisme!

å rydde opp i Vatikanet vil nok vise seg å være lettere enn å komme videre i teologisk og antropologisk tenkning i kirken

Ny teologisk og antropologisk tenkning
Behovet for å avskaffe en førmoderne teologi i kirken har blitt litt borte i all støyen rundt det som har kommet fram om maktkamp, hemmelighold og intriger i Vatikanet og ikke minst i Vatikanbanken. Men å rydde opp i Vatikanet vil nok vise seg å være lettere enn å komme videre i teologisk og antropologisk tenkning i kirken. Vi har i dag lysende teologer, antropologer, kirkehistorikere, feminister og andre som leverer framragende forskning.

Under Det annet vatikankonsil på 1960-tallet kom disse til orde og bidro til en fornyelse av kirkens tenkning på mange områder. De siste 30 årene synes Vatikanet å ha stålsatt seg mot impulser fra skapende teologer. De som ble for brysomme, mistet sine stillinger på katolske universiteter og høyskoler eller de ble avsatt fra kirkelige stillinger. Bare i 2012 fikk fire dyktige irer og noen spanjoler munnkurv. Dette taper kirken på, akkurat som den taper på å utelukke kvinner fra ordinerte tjenester.

det skal bli spennende å se hvordan pave Frans kommer til å forholde seg til mangfoldet i kirken

Mirakler kan fortsatt skje
Boka Hellig uro, 50 år etter Det annet vatikankonsil av Per Kværne og Anne Helene Utgaard (red) utgitt på Emilia forlag sier noe om de dypt følte behovene for reformer i kirken. Og det skal bli spennende å se hvordan pave Frans kommer til å forholde seg til mangfoldet i kirken, for kirken er mangfoldig. Det finnes ulike tanker og meninger og ulike praksiser, for ikke å snakke om ulike kulturer rundt omkring i verden. Og slik må det være fordi vi mennesker er så forskjellige. Det er en rikdom og en stadig kilde til fornyelse og berikelse for den universelle kirken.

Så selv om det er en del reformer og forandringer vi ikke kan regne med å få se med det første, så kan vi håpe på noe:

1. en kirke som er mindre europeisk og mer universell

2. en pave som er mer pastoral og mindre ortodoks

3. en pave som tar biskopene og de lokale kirkene mer på alvor og lar dem delta i beslutningsprosessene

4. en nedbygging av den usunne klerikalismen som har vokst fram i det siste

5. en tilsvarende myndiggjøring av legfolket i tråd med vatikankonsilets intensjoner

6. en oppheving av kravet om sølibat for prester

7. en adgang for kvinner til å bli ordinerte diakoner

Da pave Frans sto på balkongen og ønsket folket God natt og ba dem gå hjem for å hvile seg, ante jeg duften av noe nytt og vakkert. Og jeg kom til å tenke på pave Johannes 23 som var konservativ i utgangspunktet, men så åpen mot verden at han inviterte alle kirkens biskoper til Det annet vatikankonsil for at kirken skulle åpne sine vinduer og slippe inn litt frisk luft. Det var som et mirakel. Mirakler kan fortsatt skje. Den hellige ånd er virksom.

 

 

 

 



Comments are closed.