Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet er nå nedlagt. Alle tidligere utgaver kan finnes i arkivet.
Les arkivet...

Medlemsskap

For medlemsskap
send epost til
medlemsservice
(a)ogsavierkirken.no

En ny vind blåser gjennom Kirken

April 12, 2014      Leder      Torstein Seim      no responses

Tagged with:



Heller ikke i dette nyhetsbrevet kommer vi utenom pave Frans. Fra første øyeblikk etter at han ble valgt, gjorde han ting på nye måter. I starten kunne det kanskje virke som om det bare dreiet seg om det man gjerne kaller symbolpolitikk: Han kjørte buss tilbake til hotellet sammen med kardinalene  i stedet for i egen pavetransport, ringte til Argentina selv for å si opp sitt avisabonnement, osv.  Noe av dette kunne kanskje avfeies som pussige, originale gester uten videre konsekvenser. Men etter hvert ble det mer kraft i symbolhandlingene, som da han i påsken i fjor valgte å feire skjærtorsdagsmesse i et fengsel. I stedet for å vaske føttene til noen prester, vasket han føttene til innsatte fanger, deriblant en muslimsk kvinne. Var dette bare uttrykk for en ansiktsløftning, et forsøk på å pynte på  kirkens fasade mens det meste ville forbli som før? Nei, disse handlingene  var ikke bare ytre staffasje eller PR-gimmick, men signaliserte vilje til oppbrudd og ny kurs.

Symbolene ble etterfulgt av et nytt språk, et nytt budskap. Teologien, læren om Gud, var ikke endret en tøddel, men vektleggingen av hva som er viktig i kristenlivet, var annerledes. Det intervjuet pave Frans gav til America, organet til de amerikanske jesuittene,  i september i fjor bar bud om dette. Her omtalte han blant annet kirken som ’et feltsykehus’. Mange mennesker i dag ligger åndelig såret på slagmarken og trenger livreddende behandling:

Det kirken trenger mest i dag, er evnen til å helbrede sår og til  å varme de troendes hjerter, De trenger nærhet. Jeg ser kirken som et feltsykehus etter kamp.  Det er nytteløst å spørre en alvorlig skadet person om han har høyt kolesterol eller om nivået på  hans blodsukker! Du må først  helbrede sårene. Siden  kan vi snakke om alt annet. Helbrede sårene, helbrede sårene …. Og du må starte fra grunnen av.

“Kirken har noen ganger låst seg fast i små ting, i små pirkeregler. Det viktigste er den første forkynnelse: Jesus Kristus har frelst deg. Og  kirkens tjenere må være nådens  tjenere for alle.  …Jeg drømmer om en kirke som er en mor og en hyrde. Kirkens prester må være barmhjertige, ta ansvar for folk og følge dem slik den barmhjertige samaritan gjorde, han som  vasket, stelte sin neste og fikk ham på bena igjen. Dette er det rene evangelium.”

I samme intervju gav pave Frans klart uttrykk for at kirken trenger reformer, først holdningsmessige, dernest organisatoriske:

”De strukturelle og organisatoriske reformer er sekundære, det vil si, de kommer etterpå. Den første reformen må være holdningene. …I stedet for å være bare en kirke som ønsker velkommen og tar imot ved å holde dørene åpne, la oss prøve også å være en menighet som finner nye veier, som er i stand til å stige ut av seg selv og ut  til de som ikke går i messe, til dem som har forlatt kirken eller er blitt likegyldige. De som har sluttet,  har noen ganger gjort det av grunner som, hvis de blir riktig forstått og vurdert, kan føre til en retur. Men det krever  dristighet og mot.”

Når intervjueren utfordret ham til å si hva han mener om homofili, svarte han slik:

“Vi må forkynne evangeliet på hvert gatehjørne, forkynne det glade budskap om Gudsriket og helbredelse. I Buenos Aires pleide jeg å motta brev fra homofile personer som var “sosialt såret”, de fortalte meg at de følte at kirken alltid har fordømt  slike som dem. Men kirken ønsker ikke dette. Under hjemturen fra Rio de Janeiro sa jeg at hvis en homoseksuell person er av god vilje og er på leting etter Gud, er det ikke opp til meg å dømme. Ved å si dette, sa jeg bare hva katekismen sier. [Kirken] har rett til å gi uttrykk for sin mening i sin tjeneste for folket, men Gud i skaperverket har satt oss fri: det er ikke mulig å blande seg åndelig inn i en persons liv.”

“Vi kan ikke insistere bare på spørsmål knyttet til abort, homofilt ekteskap og bruk av prevensjonsmidler. Det er ikke mulig. Jeg har ikke snakket så mye om disse tingene, og jeg er blitt kritisert for det. Men når vi snakker om disse problemene, må vi snakke om dem i en sammenheng.  Kirkens  lære er, for den saks skyld, klar, og jeg er en kirkes  sønn, men det er ikke nødvendig å snakke om disse tingene hele tiden.”

Er dette et nytt budskap? Nei, som pave Frans selv forklarer, det han sier har alt sammen belegg i kirkens lære. Men hvorfor oppleves da Frans’ budskap som nytt? Igjen gir han selv svaret: Kirken har altfor ofte fokusert på feil ting og låst seg fast i små pirkeregler. Det trengs en ny konsentrasjon om det vesentlige, kjærlighetens evangelium.

I America-intervjuet gav pave Frans også uttrykk for stor respekt for sin forgjenger, pave Benedikt XVI og omtalte ham som ’en Guds mann’. Men samtidig lot han det skinne igjennom at det kanskje viktigste Benedikt gjorde, var å trekke seg tilbake.  Denne handlingen, som nesten ikke hadde noen presedens i kirkens historie, var preget av hellighet og ydmykhet, sier Frans.

Etter at pave Frans har innført et nytt språk til å formidle budskapet i, har han fulgt opp med handlinger. Som han selv uttrykte det: etter reform av holdningene må det komme reform av strukturene. Som jeg skrev i et tidligere nyhetsbrev var en av grunnene til at nettopp Jorge Bergoglio ble valgt til pave utvilsomt en forventning om  at han ville klare å gripe fatt i den formidable, men  høyst nødvendige oppgaven det er å reformere kurien. Og allerede i april i fjor utpekte han en gruppe på åtte kardinaler som skal bistå ham i dette arbeidet. Bare én av de åtte sitter i kurien i dag selv, så det ser ikke til å bli ’plus ca change, plus c’est la meme chose’ (jo mer forandring, jo mer blir alt som før). Tvert imot er det all grunn til å forvente at det faktisk vil komme noe konkret og varig ut av dette arbeidet.

Men det ser ikke ut til at Frans vil stoppe med en storrengjøring i Vatikanet; han vil også gripe fatt i problemer hele Kirken sliter med. Konkret har han tatt initiativet til  en ekstraordinær bispesynode som vil tre sammen i oktober. Slike synoder er svært sjeldne,  de siste femti årene har det bare vært to slike tidligere. Denne synoden vil ta for seg svært ømtålige temaer  som seksualetikk, skilsmisse og homofili. Som vi så ovenfor er dette emner Frans er blitt beskyldt for å snakke  for lite om. Nå skal de diskuteres i sin fulle bredde, og det er verd å merke seg to ting: for det første vil ikke  Frans nøye seg med å høre synspunktene til biskoper og kardinaler–som jo etter sakens natur ikke har personlig erfaring med familieliv–  men har bedt om innspill fra alle katolikker, leg og lærd. For det andre signaliserer det spørreskjemaet som Vatikanet har sendt ut i høst, og som ble omtalt i et ekstraordinært Nyhetsbrev i høst, at synoden ikke bare skal diskutere hvordan kirkens best kan formidle sitt seksualetiske  budskap, men også hva innholdet i dette budskapet bør være. Dette åpner opp for helt  nye perspektiver. Det blir svært spennende hva som kan komme ut av høstens synode. Dere vil kunne lese mer om hva vi i OVEK har gjort i sakens anledning.
Times Magazine kåret nettopp pave Frans til ’Person of the year’. Alt tyder så langt på at dette var et godt valg.

Pål Kolstø – leder i OVEK

Intervjuet i America er langt, og dere oppfordres til å lese det i sin helhet.

(Denne lederen er først publisert i Nyhetsbrev 1 – 2014)

 



Comments are closed.