Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet er nå nedlagt. Alle tidligere utgaver kan finnes i arkivet.
Les arkivet...

Medlemsskap

For medlemsskap
send epost til
medlemsservice
(a)ogsavierkirken.no

Exit pave Benedikt, entre pave Frans: hvor går Kirken?

October 1, 2013      Leder      Pål Kolstø      no responses

Tagged with:



Benedikt XVIs uventede avgang viste med all tydelighet  at Vatikanet sliter med enorme indre problemer. Det synes rimelig klart at den utløsende årsak var det mediene snart begynte å omtale som ”Vatileaks”, en serie artikler i italiensk presse som avslørte betydelig økonomisk utroskap og korrupsjon blant pavens nære medarbeidere.  Det gikk også rykter om et nettverk av homofile prester som ble utsatt for pengeutpressing.

Hovedkilden til Vatileaks-avsløringene var pavens butler, Paolo Gabriele, som bodde i Vatikanet sammen med sin familie. Han ble arrestert da det ble funnet konfidensielle  pavebrev og  dokumenter i hans leilighet. Gabriele bedyret at han hadde handlet som han gjorde for å få uhumskhetene i Vatikanets korridorer frem i lyset, ikke for vinnings skyld  eller i annen forbrytersk hensikt, og det kan godt være sant. I så fall var han en varsler og ikke en utro tjener, selv om han gikk krokveier.  Han ble først dømt til 18 måneders fengsel, men ble senere benådet av pave Benedikt.  Det kan tolkes som et uttrykk for at man har trodd på butlerens gode intensjoner.

Det er svært mye vi ikke vet om hva som egentlig har skjedd, og mye av det som har vært trykket i pressen i Italia og andre steder, er utvilsomt rene spekulasjoner.  Men pave Benedikt vet, om ikke alt, så mye mer enn oss. Han fikk nedsatt en kommisjon av kardinaler med vide fullmakter som leverte sin rapport i desember i fjor. To måneder senere erklærte han at han ville gå av som pave, den første i moderne tid som har gjort dette. Han begrunnet sin avgang med sviktende helse og de  fysiske og mentale utfordringer som fulgte med paveembetet som  han ikke maktet å løse  på en skikkelig måte. Han skal ikke ha vært syk, og mye tyder på at det var oppgaven med å rydde opp etter ”Vatileaks” som var  for stor for ham.

Noen av de første kommentarene til Benedikts avgang blant troende katolikker som ble intervjuet i norske media gikk ut på at ved å tre tilbake hadde paven sviktet sin kirke, som han var overhyrde for. Men i ettertankens lys er stadig flere kommet frem til at pave Benedikt handlet klokt, og ja,  modig.  Jeg har i en tidligere leder skrevet at Benedikt XVI på mange områder har vist seg som en svak pave, men å innse sine begrensninger og trekke de nødvendige konsekvensene av det, er også en form for styrke.

Det er klart at Vatikanet bare en liten del av den katolske kirke, men i en så sentralisert og topptung institusjon som denne, er det uhyre viktig hvordan den styres på toppen. I OVEK mener vi at Kirken har behov for reformer for en rekke områder, også ut over en det å foreta en skikkelig ryddesjau i Vatikanet. Men før Vatikanets indre liv  er kommet på rett kjøl, kan det bli veldig vanskelig å gripe fatt i de andre oppgavene.

Mye tyder på at da  kardinal Jorge Mario Bergoglio ble valgt til å etterfølge pave Benedikt, var det med et  klart mandat: han skulle løfte den oppgaven som forgjengeren hadde gitt opp, å reformere Vatikan-byråkratiet. For å kunne det, måtte han oppfylle (minst) to kriterier: han måtte være handlekraftig, og han måtte komme utenfra, og ikke ha tette bånd til den nåværende kurien.

Men  har kardinal Bergoglio en videre agenda?  Som den første pave noen sinne tok han navnet pave Frans. Det var  et sterkt signal om at han ser Frans av Assisi som sitt forbilde og ønsker å gå i hans fotspor. Pave Frans har  på mange måter vist og sagt at han ønsker seg en fattig kirke, og vil bygge ned paveembetets pomp og prakt. Han vil bo i en enkel leilighet, kjøre i enkel bil og kle seg enkelt. Dette, kan man si, er symboler mer enn substans, men som katolikker vet vi at symboler er viktige. Og kanskje innevarsler de noe mer. Den  dagen pave Frans ble valgt, var den kjente amerikanske journalisten John Allen ekspertkommentator på CNN. Hans først reaksjon var å tenke på den hendelsen i Frans av Assisis liv der han går inn i en kirke og hører en stemme som sier ” Frans, renovér min kirke”. Først tror Frans at det dreier seg om den  konkrete kirken han befinner seg i, men etter hvert skjønner han at det dreier seg om å reformere verdenskirken. Var denne assosiasjonen  ønsketenkning fra John Allens side?

I en innsiktsfull kommentar i St. Olav skriver  s. Anne Bente Hadland at pave Frans’ symbolhandlinger og  uttalelser ofte går  i forskjellige retninger. Mens mange av hans handlinger er radikale, trer en klart konservativ teolog frem i  hans prekener og taler. Og, som søster Anne Bente påpeker, bekymrede konservative og utålmodige radikalere i kirken fokuserer lett på de sidene ved den nye paven som passer med deres egne ønsker og agenda. Enhver prøver å skape seg en pave Frans i sitt bilde.

Så hvordan skal vi best forstå fenomenet pave Frans? Hvor vil han føre kirken? Det er ennå  tidlig å få svar på disse spørsmålene men de er så viktige at  vi allerede nå har valgt å gjøre dem til tema for  neste OVEK- seminar 28. september (se egen sak). Dagens  foredragsholder, Kaare Rübner Jørgensen,  er leder for vår søsterorganisasjon VEOK i Danmark og følger svært godt med i  hva som rører seg i Kirken generelt og  i Vatikanet spesielt. Under pavevalget ble han flittig brukt som kommentator i danske media.  Vi sees.

 

Pål Kolstø



Comments are closed.